Dirk's Piano Tuner

Å stemme et piano på den tradisjonelle måten er en veldig komplisert prosess. Man må ha ferdighetene til å behandle stemmenøkkelen riktig, og lande stemmepinnen i en stabil posisjon. Det tar tid og øvelse å mestre dette. Det er enda vanskeligere å bestemme riktig tonehøyde for strengene. Mange instrumenter kan stemmes ved hjelp av en enkel stemmeverktøy. Hver tone stemmes da til en presis forhåndsbestemt frekvens. Denne metoden kan ikke brukes på piano. Resultatet ville gitt et piano som hørtes hardt og ustemt ut. Grunnen til dette ligger i måten strengeinstrumenter lager lyd.

En streng kan vibrere på forskjellige måter. Den kan vibrerer over hele lengden ; midten av strengen oscillerer mens endene står fast. Den kan også vibrere over to seksjoner, der endene og midten er i ro, og strengen vibrerer ved 1/4 og 3/4 av lengden av strengen. På denne måten kan en streng også vibrere over tre, fire fem, osv. seksjoner.

Alle disse vibrasjonene skjer samtidig i strengen. Hver vibrasjon har sin egen frekvens. En anslått streng sender derfor ut flere frekvenser på samme tid. Disse kalles strengens harmoniske. Når disse harmoniene er nøyaktig 2, 3, 4 og 5 ganger utgangsfrekvensen kan en enkel stemmer brukes. For et piano er dette desverre ikke tilfellet. For et piano er ikke disse faktorene nøyaktig 2, 3, 4 og 5. De presise verdiene av disse faktorene bestemmer hovedfrekvensene til pianostrengene, med andre ord når pianoet høres mest harmonisk eller "stemt" ut. I praksis viser det seg at de lave tonene må bli stemt litt mørkere. De høye tonene må bli stemt litt høyere. Hvor mye de lavere tonene trenger å bli stemt lavere og de høyere tonene stemt høyere kalles strekket til pianoet. Strekket avhenger av flere faktorer. Dimensjonene på pianoet er viktig (for eksempel strengenes lengde), men også diameter, materialet og massen til strengene. Dette betyr at ethvert piano må stemmes forskjellig for å få frem optimal lyd og ytelse.

Det finnes allerede stemmeverktøy som tar hensyn til dette strekket. Disse lar deg velge et forhåndsbestemt strekk, lite strekk for et stort piano, og stort strekk for et lite piano. Slike stemmeverktøy kan ta pianoet til en nesten optimalt stemming. Det spesifikke designet til instrumentet er derimot ikke tatt høyde for, og noen av faktorer som bestemmer strekket blir derfor ikke tatt med. På grunn av dette vil ikke pianoet låte optimalt og det er derfor nødvendig å avklare optimalt strekk med å bruke ørene.


Pianostemmere gjør dette ved å spille mange intervaller (to noter samtidig) og sammenligne dem. For å gjøre dette kreves det nødvendigvis mye erfaring. Problemene ligger i at du ikke kan stemme intervallene helt rent, og graden av renhet er forskjellig for etvhert intervall.

Når et intervall ikke er riktig, må en eller begge notene endres. Denne noten er også med i andre intervaller, og dermed må også disse endres. Av den grunn må alle disse intervall også endres. Dette fører til at vi får et stort, vanskelig puslespill som må løses.

Dirk's Pianostemmer løser dette puslespillet for deg. I Dirk's Piano Tuner tar man opp alle strengene hver for seg, kun en streng per tone, de resterende strengene dempet. Stemmingen (og strekket) bestemmes av datamaskinen ved hjelp av disse enkelstreng opptakene. Stemmeverktøyet tar ikke kun opp de fundamentale svingninger, men også harmonier. Etter disse "en streng" opptakene har stemmeverktøyet alle data den trenger for å beregne optimale grunninnstillinger for alle strengene. Stemmeverktøyet kalkulerer renheten til alle mulige intervaller, og disse justeres til hverandre. Etter dette kan strengene stemmes hver for seg til rett tone fra stemmeverktøyet. Stemmeverktøyet gjenkjenner anslått streng automatisk og viser hvor mye den avviker fra sin ideelle tonehøyde. De dempede strengene stemmes deretter til samme verdi som de andre i strengsettet. Etter stemming av alle strengene har pianet blitt stemt med optimal strekk. Pianoet låter nå så rent som det er mulig for dette bestemte pianoet. Hver streng trenges kun å stemmes en gang, og det er ikke lenger nødvendig å ferdigstille stemmingen med manuell lytting.

Evalueringsversjonen er laget for å gi deg et innblikk i mulighetene med stemmeverktøyet. Evalueringsversjonen kan som fullversjonen ta opp alle notene. Etter dette kan det optimale strekket beregnes. Testversjonen kalkulerer det optimale strekket for alle A'er (A0 - A7) og alle E'er (E1 - E7). Disse tonene kan så stemmes. Tonene i mellom kan ikke stemmes. På denne måten er det mulig å stemme en serie med intervaller over hele pianoets område:

Oktaver: A0-A1, A1-A2 osv. E1-E2, E2-E3 osv.
Kvinter: A0-E1, A1-E2 osv.
Kvarter: E1-A1, E2-A2 osv.

Stemmeverktøyet kan utvides med moduler. Disse utvidelsmodulene legger til ekstra funksjonalitet. Per dags dato er det ingen tilgjengelige moduler. Sjekk nettsiden for nye utvidelsesmoduler.

• Frekvens
  Antall bølger per sekund av en tone (tonehøyde).
• Lyd
  Det totale spekteret av bølgelengder som kan oppfattes av det menneskelige øre.
• Tone
  Lyd med en fast tonehøyde.
• Tone
  Notasjon som indikerer en tone med en bestemt tone og lengde.
• Skala
  Økende eller avtagende rekkefølge av toner i fast rekkefølge.

• Tonehøyde
  Den oppfattede frekvensen av en tone. Dette er grunnfrekvensen.
• Fundamentell tone eller tonic
  Den oppfattede tonehøyde. Den laveste tonen i samlingen av toner som utgjør en lyd.
• tone
  En tone i en lyd som har en høyere frekvens enn tonikken. Overtonene er multippel tonic.
• Slår)
  En beat (ing) oppstår når to toner med liten forskjell i tonehøyde samtidig.

• intervall
  Forskjellen i tonehøyde mellom to toner.
• halvtone
  Det minste musikalske intervallet i vestlig musikk. En oktav består av tolv halvtoner. I et like temperament er alle halvtoner jevnt fordelt i frekvens. På et piano er intervallet mellom to tilstøtende hvite nøkler en halvton, hvis det ikke er noen svart nøkkel mellom. Hvis det er en svart nøkkel mellom de tilstøtende hvite taster, er intervallet mellom de to hvite tastene to halvtoner. I så fall er intervallet mellom de hvite taster og den svarte en en halvton. Intervallet mellom en tone og den samme skarpe tonen (for eksempel C og C #) er alltid en halvton.
• Oktav
  Forskjellen mellom to toner hvor den andre tonen har to ganger frekvensen til den tidligere.
  1 oktav = 12 halvtoner.

• Tuning eller temperament
  Måten hvor kombinasjonen av frekvenser for et bestemt antall toner på et instrument er valgt. I vestlig musikk er like temperament mest populært. Andre temperamenter er for eksempel: Den bare intonasjonen, den pythagoranske tuningen, den midtre tone temperament, brønn temperament og 31 like temperament.
• Kromatisk skala
  En kromatisk skala er en skala som inneholder alle tolv halvtoner i en oktav:
  C - c # - d - d # - e - f - f # - g - g # - a - a # - b (en piano hvite og svarte taster)
• Halvtone og heltonetrinn
  Et halvtonetrinn er lik et intervall på en halvton som intervallet mellom to tilstøtende hvite taster på et piano uten en svart nøkkel mellom. Et komplett tone-trinn er lik et intervall på to halvtoner som intervallet mellom to tilstøtende hvite taster på et piano som har en svart nøkkel mellom.

• Diatonisk skala
  En diatonisk skala er en skala med halv- og heltonetrinn:
  C major: C - d - e - f - g - a - b (de hvite tastene på et piano eller knappene på et diatonisk trekkspill)
  C mindre: C - d - eb - f - g - ab - bb
• Hertz
  Enhet for frekvens.
  1 Hz = 1 bølge per sekund.
• Cent
  Logaritmisk enhet for forskjellen i tonehøyde i forhold til en tone i skalaen.
  1200 cent = 1 oktav.
  100 Cent = avstanden mellom 2 påfølgende halvtoner i like temperament.
  

• Frekvensspektrum
  Alle frekvenser som forekommer i en lyd. Frekvensspekteret kan presenteres i form av en graf.
• Bisonoric
  Begrepet "bisonoric" brukes til å indikere at en nøkkel av et trekkspill-lignende instrument genererer en annen tone når du lukker eller åpner bælgen. eksempler: Bandoneón, squeeze box, harmonica.
• Tuning bord
  Et arbeidsbord med alle slags forsyninger for å tune ringen av et trekkspill.

Mikrofonens nøyaktighet
For stemmeverktøyet er det kun frekvensen til den målte lyden som er viktig. Volumet har ingen betydning. Følsomheten til mikrofonen er ikke viktig. Nøyaktigheten av den målte frekvensen er viktig. Dette er godt nok med alle mikronfoner.

Ekstern eller innebygget
En innbygget mikrofon som i en laptop er ikke alltid brukbar. Den fanger opp mer bakgrunnstøy enn en ekstern mikrofon. Rammen til laptoppen fanger opp lyder og vibrasjoner og leder det til mikrofonen. Kjøleviten i laptoppen er en viktig kilde til bakgrunnsstøy. En innebygget mikrofon kan ofte heller ikke måle de laveste frekvenser. En mye større ufordel med innebygget mikrofon er at det er umulig (eller vanskelig) å posisjonere den korrekt i forhold til instrumentet. En utvendig mikrofon som er tilknyttet lydkortet med ledning kan med letthet plasseres på ønsket sted.

Avstanden fra mikrofonen til pianoet
Jo nærmere mikrofonen er plassert pianoet, jo mindre innflytelse har bakgrunnstøy i forhold til opptaket. Korter avstand vil dermed forbedre målingen. En avstand under en meter gir best resultat.

Digitale effekter
Noen mikrofoner er supplert med programvare (såkalte drivere) som kan modifisere lyden med digitale effekter. Disse er effekter som "ekko", "brum filter", "stereo utvidelse", "retningsfølsomhet" og "støyundertrykking". Disse effekter kan forvrenge opptaket slik at stemmeverktøyet ikke fungerer korrekt. Slike effekter må derfor kobles ut. På den andre siden har ikke mikrofon effekter som "boost", "følsomhet", "volum", "forsterkning", "balanse" noen betydning.

Konklusjon
En utvendig mikrofon med ledning tilknyttet datamaskinen er den prefererte konfigurasjon fordi den lettere kan plasseres på korrekt sted. Det betyr at en enkel/ordinær mikrofon tilkoblet datamaskinens lydkort er godt nok. Frekvensresponsen til en veldig billig mikrofon er i de fleste tilfeller ukjent. En høkvalitets dynamisk mikrofon vil gi deg bedre resultater, særlig ved lavere frekvenser. Generelt kan man si at en USB mikrofon også er god nok. I dette tilfellet er ikke det interne lydkotet er ikke i bruk, noe som kan være en fordel. De mye dyrere kondensator mikrofonene kan benyttes men vil ikke gi deg bedre stemmeresultater. Alle digitale effekter tilknyttet mikrofonen må til enhver til være utkoblet!

Verktøytips
Når man "muser over" en knapp eller ett vindu vil man se "verktøytips". Et verktøytips er en liten tekstboks med forklaring til aktuell knapp eller vindu.

Velg lydinngang
For å kunne bruke stemmeverktøyet er det nødvendig å velge og konfigurere ønsket lydinngang. Typisk vil dette være en mikrofon. Når du starter stemmeverktøyet første gang vil konfigurasjonsvinduet åpnes automatisk.

Venstre del av konfigurasjonsskjermen over er viktig for å velge og konfigurere lydinngang. Ved 'velg opptaksenhet' velger du lydkortet. De forkskjellige lydinnganger til valgt lydkort er listet opp ved 'velg lydinngang for din opptaksenhet'. Her velger du lydinngangen som skal brukes.

Signalet fra inngangen er vist i grafen nede til høyre. Stemmeverktøyet virker best når inngangssignalet er så sterkt som mulig, men man burde holde seg unna toppen og bunnen av grafen for å unngå forvrengning. Styrken på signalet kan bli kontrollert ved å bevege 'Følsomhet' skyveknappen. Når en mikrofon er valgt og signalet er for svat kan man krysse av for 'Mikrofon boost' for å forsterke signalet ytterligere.

Dersom du har en stereo inngang med "balanse skyveknapp" må du sette denne til midten.

Knappen 'Windows opptakskontroll for aktuell enhet' åpner lydinngangs konfigurasjonsvinduet i Windows. Denne skjermen er normalt ikke nødvendig.

Noen ganger vil brum (50 eller 60 Hz)være hørbart på inngangen. Dette kommer normalt fra dårlig jording eller et dårlig powersupply. Det kan fjernes ved å krysse av for en av brumfilterene. Å ikke bruke disse filtere vil kunne føre til uønsket deteksjon av bestemte toner f.eks G1 (49Hz), A#1 (58,27Hz) eller B1 (61,74Hz).

Automatiske tangent deteksjon
Dirk's Piano Tuner detekterer automatisk hvilken tangent du slår an. Den detekterte tangent markeres grønn på klaviaturet på skjemen. Rett etter eller at du spiller eller slipper en tangent kan det blinke kort grønt på en annen tangent. Dette er normalt og du kan se bort i fra det.

Slå an tangentene på nytt mens du stemmer
Inne i pianet, når du slår an en tangent, slåes et strengsett av dvs en, to eller tre strenger avhengig av tonehøyden. Av den grunn, noter deg følgende.

1. Når du slår an en tangent skal kun en streng i et strengsett vibrerere. Det er kritisk at de andre strengene i settet er dempet fullstendig og ikke kan vibrere på noen måte. Dersom denne dempingen ikke er gjort ordentlig vil det influere på kalkulasjon av optimal strekk med det resultat at strekket ikke blir optimalt.

2. Det er og viktig at du bruker pianoets tangenter til å slå strengene, fordi pianoets hammer som er koblet til tangenten er montert på det mest ideelle stedet for å slå an strengen. Dersom strengen treffes, plukkes eller blir satt lyd på på med en annen metode vil harmoniene i strengen bli veldig annerledes og vil medføre dårligere enn optimal strekk.
3. Når man tar op (Opptaksknappen nedtrykket) må tangenten holdes nede til den tilsvarende tangenten på klaviaturet blir rød. Dette forteller deg at opptaket lykkes.
4. I selve stemmeprosessen (opptaksknappen ikke nedtrykket) må man holde tangenten nede til tangenten blir grønn på skjermen. Dette forteller deg at stemmeverktøyet har gjenkjent tonen. Deretter kan du slå an tonen flere ganger.

1. Start Dirk's Piano Tuner på datamaskinen. Deretter tilkobles og konfigureres mikronfonen. Dersom du har flygel kan du plassere mikrofonen på gulvet under strengene pekende opp. Ved et stående piano kan du plassere den nær pedalen pekende mot pianoet. Legg mikrofonen på en gummibit eller en pute så den ikke plukker opp vibrasjoner fra gulvet.
2. Sjekk i det øvre venstre hjørnet på skjermen hvilken mikrofoninngang som er valgt.
   
   
   
3. Sørg for et stille miljø med minimal bakgrunnsstøy. Kontinunerlige monotone lyder som en vifte eller akvariepumpe vil ødelegge for stemmingen.
4. For å stemme et piano må først alle toner spilles inn. På hovedskjermen til stemmeverktøyet, trykk på knappen "Spill Inn", slå deretter an hver tangent (en og en, fra lav til høy), med et mellomrom på minst to sekunder.

4. Hold nede tangenten til tonen er spilt inn og den samme tangenten blir rød på skjermen.
   
   
   
5. Når du tar opp pianoet, vil de nedre to måleinstrumentene være blanke. Grunnen til dette er at det optimale strekket ikke er kjent og dermed kan ikke stemmeverktøyet vurdere avvik fra optimalt strekk.
6. Dersom stemmeverktøyet tar opp en bakgrunnslyd er det mulig at man får et uønsket opptak. I det tilfellet vil tangenten bli rød. For å fjerne et slikt opptak trykk på aktuell tangent med høyre mustast. Rødfargen vil nå bli borte. Etter dette, og kun etter dette kan tangenten taes opp på nytt. Etter at alle tangentene har blitt tatt opp (alle tangentene lyser fast rødt), trykk på "Strekk" knappen.

7. Så snart alle tonene er tatt opp, gå til "Optimalt Strekk" vinduet ved å trykke på 'Strekk' knappen i hovedskjermen på stemmeverktøyet.
   
   
   
8. Hver vertikale søyle i grafen du ser her representerer en tangent. Hver innspilte tone viser avviket fra "likestemming" (mht temperert skala) med en kort rød linje. Den horisontale linjen i midten viser "likestemming" (mht temperert skala). Deroms alle toner er spilt inn, trykk "Kalkuler optimalt strekk" for å kalkulere det optimale strekket for pianoet.
   
   
   

9. Det optimale strekket for pianoet som er tatt opp blir nå kalkulert. Dette kommer til å ta noen minutter. Imens sammenligner datamaskinen millioner av kombinasjoner av harmonier. Optimal strekk er nå vist med korte horisontale grønne søyler. Du vil se at de grønne linjene hopper opp eller ned mens de nærmer seg ideell stemming. De originale opptaksverdiene er fremdeles representert ved korte horisontale røde søyler. På denne måten kan du se forskjellen mellom nåværende og optimal strekk. Søylen på bunnen av vinduet viser hvor langt beregningene har kommet.
   
   
   

10. Du trenger kun å ta opp ett piano en gang. Etter at det optimale strekk har blitt etablert kan du lagre det ved å trykke på "Lagre Opptak" knappen. Når du i fremtiden trenger å stemme ett spesifikt piano igjen kan du hente opp "optimal strekk" igjen ved å klikke "Last inn Opptak" knappen og velge relevant fil.
11. Den siste grafen som viser "otpimal strekk" for ett piano ser litt humpete ut. Dette er OK. Det er "renheten" av intervallene som definerer lyden på pianoet. Frekvensene på tonene er mindre viktig.
12. Pianoet kan nå stemmes ved å bruke resultatet fra "optimal strekk". Steng dette vindunet (Alt-F4 eller det lille røde krysset øverst til høyre). Skjermern med grafen vil forsvinne og hovedvinduet vil komme tilbake.
13. Når du nå har greiet ut "optimal strekk" kan du starte den faktiske prosssen å stemme ditt piano. Du starter i midten av klaviaturet, normalt C4 og jobber deg opp til høyre, ett og ett strengsett. Etter det starter du fra midten og går mot venstre inn i den lavere seksjonen. Demp alle utenom en streng per strengsett. Slå an tilhørende tangent og observer den røde nålen i nedre del av vinduet. Denne nålen responderer på bevegelsen til stemmenøkkelen. Når nålen når 0 er strengen stemt perfekt. En streng kan faktisk aldri bli perfekt stemt, men det er heller ikke nødvendig.

13. Noen ganger vil nålen svinge litt rundt null. Skalaen for nålen er målt i Cent. 100 Cent for tangent A0 tilsvarer 1.59 Hertz. 100 Cent for tangent C8, tilsvarer derimot 241.92 Hz. Dersom en stemt streng har ett avvik som er mindre enn pluss minus 0,1 Hertz vil det ikke være hørbart.
14. Før du starter stemmingen med stemmenøkkelen, vent til den røde nåla viser faktisk avvik. Dette tar ca et halvt sekund, men det vil gi deg den mest presise avlesningen. Husk at den siste bevegelsen på stemmenøkkelen burde være i retningen som gjør tonen lavere. Dette sører for at draget i strengen er jevnt fordelt langs hele lengden. Dersom du ikke gjør dette vil strengen bli ustemt etter kort tid. Med dette er vi ferdig med en streng i ett sett.
15. Du må nå stemme de andre strengene i strengsettet for å passe til den du nettopp har stemt ved hjelp av Dirk's Tuner. Når det er et strengsett på tre, ta bort demping fra en streng og stem den likt den stemte strengen ved å lytte etter slag/modulasjon. Deretter stem den siste til de to andre. Dette er relativt enkelt fordi du kan høre deviasjon i modulasjon veldig klart. Dersom du ønsker det kan du og stemme de siste to strengene med Dirk's Piano Tuner.
16. Når du har gjort dette er pianoet stemt med optimalt strekk. Nå kan du sjekke diverse intervaller ved å lytte.

Inngangssignalet
Lydsignalet stemmeverktøyet bruker for sine målinger er vist i bølgeform in øverste venstre hjørne av stemmeverktøyets vindu. Høyden på bølgen indikerer signalstyrke på inngangen. Dersom lyden blir for sterk til passe i vinduet blir den nedskalert. Navnet på lydinngangen som er valgt på innstillinger vinduet (Meny - Stemme innstillinger). I dette vinduet kan du sjekke om det er inngangssignal.


Klaviaturet
Når stemmeverktøyet detekterer en tone vil den korresponderende tangenten på klaviaturet på skermen markeres grønn. Tangentene på klaviaturet går fra A0 til og med C8. Bokstaven er navnet på tonen og tallet er oktavnummeret.


Den detekterte tonen
Den detekterte tonen er vist som en bokstav med et oktavnummer og dersom det er aktuelt et kryss tegn i vinduet på stemmeverktøyet (nedre høyre).

Frekvensen på denne tonen er vist i det øvre vestre hjørnet over denne bokstaven. Vær oppmerksom på at dette ikke er den målte frekvensen, men målfrekvensen.


Frekvensspekteret til den detekterte tone
Stemmeverktøyet viser frekvens spektrumet til den detekterte tone grafisk i frekvens spektrum vinduet. Horisontal akse representerer frekvens og vertikal akse representerer styrken av frekvensene. En anslått streng medfører et topp i frekvensspekteret og den røde bølgeformen viser frekvensspekteret til den detekterte tone. Stemmeverktøyet detekterer maksimum i den røde linjen og markerer den med en blå vertikal linje. Den vertikale grå linjen viser frekvensen fra skalen for den detekterte tone.

Avviket av strengens frekvens
Strengens avvik fra målet er vist numerisk samt representert ved en bevegelig rød nål (nedre del av vinduet). Den absolutte frekvens i tall er vist under avviket.


Den valgte stemming
Stemmeverktøyet viser tonens avvik fra den valgte (og tidligere opplastede) stemming. Avviket er null når strengens frekvens presist matcher frekvensen til valgt målstemmingstone. Valgt stemming er vist i midten av tekst feltet. Optimalt strekk er kalkulert av stemmeverktøyet og er unikt for hvert eneste piano.

Frys stemmeverktøyet
Bevegelsen av stemmeverktøyets målenål, tall og grafer kan fryses for å lette avlesninger. Trykk på "Frys" knappen. Å trykke på mellomrom tasten vil gjøre det samme.


Forstørr stemmeverktøyet til fullskjerm
For å få full visuell aksess til stemmevinduet kan det forstørres til fullskjerm. Dette er spesielt gunstig når skjermen står et stykke unna.

Valg av bilde som vises på hovedskjermen
Den øverste raden viser 5 forsjellige bilder. Her kan du velge bildet som er vist i hovedvinduet til stemmeverktøyet.

Deaktiver store verktøytips
Når man bruker Dirk's Piano Tuner vises såkalte "Verktøytips" når man muser over en komponent i vinduet, f.eks knapp, vindu, skyvebryter, kryss, tekst, osv. Verktøytips er en liten tekstboks med forklaring om komponenten under markøren. Disse hjelpetekster gir viktig informasjon om funsjoner i stemmeverktøyet og er derfor veldig nyttig. For erfarne bruere kan disse hjelpetekster slått av ved å krysse av for "Skru av store verktøytips"

Stemmeverktøyets innstillingsvindu åpnes ved å trykke "Meny - Stemmeverktøyinnstillinger". Innstillingsvinduet kan også åpnes ved å trykke på bildet i midten av stemmeverktøyet.

Den maksimale nøyaktighet i Hertz og i Cent
Nøyaktigheten til stemmeverktøyet er bedre (mindre) enn 0,1 Hertz (bølger lenger enn 10 sekunder). Nøyaktigheten i Cent forandrer seg gradvis fordi Cent er en relativ enhet. Intervallet mellom to sukksessive toner i Hertz øker med tonehøyden men intervallet i Cent er per definisjon (alltid) 100. Noen verdier for nøyaktigheten i stemmeverktøyet er i Cent: C1: 5,2 Cent, C2: 2,6 Cent, C3: 1,4 Cent, C4: 0,6 Cent, C5: 0,4 Cent, C6: 0,16 Cent, C7: 0,08 Cent, C8: 0,04 Cent. Så i Cent blir stemmeverktøyet mer nøyaktig etter som tonehøyden øker.

Detekterbare toneforskjeller
Den minste toneforskjell menneskets øre kan detektere er ca 2 Hertz. Nøyaktigheten til stemmeverktøyet er 0.1 Hertz som er mange ganger bedre. Denne store nøyaktigheten er nødvendig for å måle modulasjonsslag mellom to strenger. Forskjellen i modulasjonsslag mer enn ca 0.1 Herz er allerede hørbart.

Automatisk kalibrering
Stemmeverktøyet bruker lydkortet for sine målinger. For å kompensere for mulige feil i lydkortet gjennomfører stemmeverktøyet automatisk kalibrering. Manuell kalibrerering som ofte er mulig med konvensjonelle stemmeverktøy (med for eksempel en skrue), er ikke nødvendig. Derfor er målingene med stemmeverktøyet alltid presise nok.

Den interne nøyaktigheten
Stemmeverktøyet viser målt feil med 1 eller 2 desimaler (tall bak komma). Måleverktøyet kalkulerer med 7 desimaler internt. Rett før feilen vises rundens den av til 1 eller 2 desimaler.

Verktøy for å dempe strenger for piano og flygel
Demping av et trestreng strengsett i midt regionen (piano)
Demping av et trestreng strengsett i okataven (7) under den høyeste (piano)

Demping av en serie av trestreng strengsett på et flygel med flere dempere
Demping av to tostreng strengsett med en demper (flygel)
Demping av et trestreng strengsett på et flygel med to dempere

Demping av et trestreng strengsett i den høyste oktaven (piano)
Demping av en serie av tostreng strengsett på et flygel ved bruk av flere dempere

Demping av flere tostreng strengsett med filtremse (flygel)
Demping av flere trestreng strengsett med filtstripe (flygel)